Putten-bautaen

 Interessant sted  Add category

 Upload a photo

Minnesmerke over dragoner Pål Putten for hans heltemodige innsats under svenskeslaget i Norderhov (slaget der Anna Colbjørnsdatter lurte den svenske armeen under ledelse av oberst Löwen).

Olav Norheim skriver på nettstedet "Historieboka.no":

"Da det nærma seg midnatt 28. mars 1716 kom det en norsk tropp til storgarden Stein på Ringerike. Det var egentlig bare en fortropp som var sendt fra det norske hovedkvarteret i Lier for å finne ut hvor langt den svenske fienden var kommet. De hadde ikke sett noe til fienden ennå.

Lokalkjente speidere
Da den norske troppen hadde slått seg til på Stein, ville de prøve å finne ut hvor fienden var. To kjentmenn skulle ut for å spionere. Den ene var Thore Hovland fra Sigdal, som var offiser. Den andre var Pål Putten fra Ringerike, som var menig dragon, det vil si vanlig soldat. De så ganske snart at fienden hadde slått leir bare en halvtimes gange unna, på andre sida av Ringåsen, ved Norderhov prestegard og nabogardene. Der hadde de svenske soldatene tent bål på jordene for å holde vakt, så de var lette å oppdage.

Tilbake på Stein rapporterte de det de hadde sett. De norske lederne var i tvil om de var mange nok til å angripe, men de bestemte seg for å slå til mens de fleste svenskene sov. Den norske troppen kom helt overraskende på svenskene, stille i mørket. Mange svensker rømte eller ble tatt til fange, mange ble drept eller såret.

Pål Putten hardt skadet
Pål Putten ble hardt såret under trefningen ved Norderhov den natta. Han fikk eg stygt sår i foten.

Noen dager etter den fæle natta i Norderhov, hold prestekona Anna Colbjørnsdatter etterpå-lag i finstua for de norske offiserene som hadde gjort en innsats i slaget. Men Pål Putten var ikke invitert. Han var bare en vanlig soldat.

Pål Putten måtte amputere det ene beinet på grunn av skaden han fikk. Seinere fikk han seg trebein. Han begynte som skredder. For det var et yrke der han slapp å gå noe særlig på det dårlige beinet sitt.

Pål Putten likte ikke å snakke om det han hadde vært med på under slaget i Norderhov. Men viss noen ungdommer begynte å erte han og spurte om han ikke var redd under svenskeslaget, da kunne han begynne å fortelle om det han hadde opplevd.

Mange år etterpå, i 1845, reiste bygdefolket en bauta til minne om krigshelten Pål Putten der han bodde. Pål bodde i Puttestua, på en liten plass som heter Putten, langs veien mellom Hønen i Norderhov og Klekken i Haug på Ringerike.Da det nærma seg midnatt 28. mars 1716 kom det en norsk tropp til storgarden Stein på Ringerike. Det var egentlig bare en fortropp som var sendt fra det norske hovedkvarteret i Lier for å finne ut hvor langt den svenske fienden var kommet. De hadde ikke sett noe til fienden ennå.

Lokalkjente speidere
Da den norske troppen hadde slått seg til på Stein, ville de prøve å finne ut hvor fienden var. To kjentmenn skulle ut for å spionere. Den ene var Thore Hovland fra Sigdal, som var offiser. Den andre var Pål Putten fra Ringerike, som var menig dragon, det vil si vanlig soldat. De så ganske snart at fienden hadde slått leir bare en halvtimes gange unna, på andre sida av Ringåsen, ved Norderhov prestegard og nabogardene. Der hadde de svenske soldatene tent bål på jordene for å holde vakt, så de var lette å oppdage.

Tilbake på Stein rapporterte de det de hadde sett. De norske lederne var i tvil om de var mange nok til å angripe, men de bestemte seg for å slå til mens de fleste svenskene sov. Den norske troppen kom helt overraskende på svenskene, stille i mørket. Mange svensker rømte eller ble tatt til fange, mange ble drept eller såret.

Pål Putten hardt skadet
Pål Putten ble hardt såret under trefningen ved Norderhov den natta. Han fikk eg stygt sår i foten.

Noen dager etter den fæle natta i Norderhov, hold prestekona Anna Colbjørnsdatter etterpå-lag i finstua for de norske offiserene som hadde gjort en innsats i slaget. Men Pål Putten var ikke invitert. Han var bare en vanlig soldat.

Pål Putten måtte amputere det ene beinet på grunn av skaden han fikk. Seinere fikk han seg trebein. Han begynte som skredder. For det var et yrke der han slapp å gå noe særlig på det dårlige beinet sitt.

Pål Putten likte ikke å snakke om det han hadde vært med på under slaget i Norderhov. Men viss noen ungdommer begynte å erte han og spurte om han ikke var redd under svenskeslaget, da kunne han begynne å fortelle om det han hadde opplevd.

Mange år etterpå, i 1845, reiste bygdefolket en bauta til minne om krigshelten Pål Putten der han bodde. Pål bodde i Puttestua, på en liten plass som heter Putten, langs veien mellom Hønen i Norderhov og Klekken i Haug på Ringerike." Sitat slutt.

Bautaen kan være litt vanskelig å finne, selv om den ligger tett innpå veien, oppå en liten bakketopp.